søndag 22. september 2013

Bestis

Alle vil ha en bestis

«Bestis»
Kenneth Larsen
Egenutgitt
58 sider
Karakter: 5

Vennskapshistorie som er bedre enn den har rett til å være

Når noe er selvutgitt er det en grei tommelfingerregel å sveive i gang varsellampene. Men selv om det ikke er noe forlag involvert betyr det ikke nødvendigvis at materialet er grufullt. I et knøttlite og trangt tegneseriemarked som det norske kan det like gjerne bety at det er bra, men umulig å selge til noen.
Ta «Bestis» for eksempel, skrevet, tegnet og gitt ut av trønderen Kenneth Larsen. Det er en liten samling historier om Kenneth og barndomsvenninnen Marit, holdt på kav trøndersk grautmål. I utgangspunktet trykket opp i seksti eksemplar, noe som virker korrekt med en innlysende målgruppe i nær familie som setter pris på fine farger. Men da er det ikke tatt med i betraktningen at «Bestis» er så bra.

Larsen seriedebuterer med dette albumet, etter å ha puslet med det som overskuddsprosjekt i nærmere ti år. Heller enn å gå for det noe slitne stripeformatet, består «Bestis» av ti historier som spenner fra to til ti siders lengde. Igjen – fullstendig umulig å selge.

Historiene er hverdagslige anekdoter om Kenneth og Marit, åpenbart basert på virkelige hendelser men plassert inn i effektiv historiefortelling. Larsen har en morsom strek med åpne, hurtige linjer, samtidig som at han tegner miljøer godt.

«Bestis» har sine begrensninger, men klarer på imponerende vis å allmengjøre og underholde med noe snevert og personlig.

Kjøp deg en før den fargeglade, nære familien grabber til seg alle eksemplarene.

(Tidligere publisert i Bergens Tidende.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar